Viser fra Velfjord
Her vises noen eksempler. Se også Musikktradisjoner fra Velfjord.
Oppskrevet i Velfjord 1948 av Harald Strøm og Eldor Opsjøn
Om Aksel Tårn visa
"Aksel Tårn" er identisk med bondeflåeren, futen Aksel Gyntersberg på øya Torget, som levde sist på 1500-tallet. Hver leilending måtte årlig gi ham et storfeslakt . Nå hadde Klaves og Anna ingen flere storslakt, men Anna var lur og fikk Klaves til å skyte futens egen okse, som gikk i skogen.
Hitern - Titern - Budtern er Hitra, Titran og Bud i Romsdal.
Hiterdalen (vers 7) kan være: Enten en dal på Hitra, eller "hiterdalen" i motsetning til "borterdalen"
Oksehuden nådde fra øygruppa Hitra til Bud i Romsdal.
Han Klaves spurd ho Anna så:
Bom for bøkjen, trom møkjen, triller i løkjen - lyra
Ke ska vi ha te slakt i år
for Aksel Tårn? - Tiller i topp, skur opp lyra
Ho Anna svara han Klaves så:
Bom for bøkjen, trom møkjen, triller i løkjen - lyra
Den store oksen i skogen går,
for Aksel Tårn - Tiller i topp, skur opp lyra
Han Klaves ladda børså si
Bom for bøkjen osv..
Fire kulor av ei mark bly,
for Aksel Tårn - Tiller i topp, skur opp lyra
Han Klaves la børså på ein kvist
Bom for bøkjen osv..
Det første skotet så skaut han misst,
for Aksel Tårn -
Tiller i topp, skur opp lyra
Han Klaves la børså på ein bakke,
Bom for bøkjen osv..
Skaut han då oksen midt i nakke,
for Aksel Tårn - Tiller i topp, skur opp lyra
Den oksa ha så stort et fall
Bom for bøkjen osv..
Hitern, Titern, Budtern skolv,
for Aksel Tårn - Tiller i topp, skur opp lyra
Den oksen ha så mykje blo
Bom for bøkjen osv..
Hiterdalen han halvfull sto
Tiller i topp, skur opp lyra
Den oksen ha så stor ei hud
Bom for bøkjen osv..
Ho nådde ifrå Hitern og te Bud,
for Aksel Tårn - Tiller i topp, skur opp lyra
Den oksen ha så stor ei nekkja
Bom for bøkjen osv..
Ho nådd over atten kyekjetøykkja,
for Aksel Tårn - Tiller i topp, skur opp lyra
Den oksen ha så store honn
Bom for bøkjen osv..
I kvart honn låg tolv tynn konn,
for Aksel Tårn - Tiller i topp, skur opp lyra
Om Attgløyma
Rebekka Steffensdtr. fra Kolbeinfjellet i Storbørja, (1832-1914), sang i 1906 denne visa, som hun fortalte at ei jente sang dagen før hun fylte 30 år. Hun ville nå nådeløst komme på "attgløymehonka", og ingen ungglunt ville bry seg mere om henne
Visa og tonen ble oppskrevet mens Rebekka sang. Jenta hadde måttet låne garn for å kunne gi gluntan Jultråddokke, og hun hadde lagt seg på fjøslemmen for å være for handa om noen skulle ha lyst på henne. Alt til fånyttes. Fremtidsutsiktene var nå legdekråa.
Kilde: Velfjord Bygdebok 1971
Nu må jeg tiden slide hen i enlighed foruden venn,
og skal den dag i morgen indskrive meg i rullen,
jeg føres skal på honken, og alt mit håb svant hen
Ved juletider ga jeg trå' enskjønt jeg lidet lånte då
Jeg ved også tillige jeg var den første pige,
som først lot mig udsnige og udpå lemmen lå
O, trøste den som enlig går, når hun er ni og tyve år
O, ve mig arme pige, hva skal jeg stakkel sige
som ene mon forblivei verden all min tid.
En skjemtvise av lærer og klokker Arne Magerøy, ca 1909 (Kilde: Fra fjord til fjell 1996)
Å natte ha der frossi en tomtjukk is
over heile Hommelstø, hei
Då ho Julie kom ut og sku stelle sin gris, ho sa:
Da va gamalnøe, hei.
E' sku hatt flikka ein gamal sko,
så gjekk e' åt Hommelstø'n, hei;
men han Jon sa: E ha ittj tia no.
Der va da og gamalnøe, hei
E sku ha hatt veksla ei krona sund,
så gjekk e' åt Hommelstø'n, hei
Han Peder Fredrikså sa, han trudd kji han kunn.
Der va da og gamalnøe, hei.
E sku ha hatt me ei halv vekt mjøl, -
e for heile Hommelstø, hei;
Men han ha kji eingång han Johansen sjøl,
og da va no gamalnøe, hei
E' sku ha hatt me ei overskjorta sydd,
så gjekk e åt Hommelstø'n, hei;
men ho Helmine tvia og spøtta og snytt,
og da va no gamalnøe, hei.
Så skull e' ha hatt me ei hæveltång,
så gjekk e åt Hommelstø'n, hei.
Han Peder Akset sa: E' ha haft eingång -
og da va no gamalnøe, hei.
Så skull e' ha hatt me et bankartre,
så gjekk e' åt Hommelstø'n, hei.
Ho Ragnel sa: Du ska læt han Hans ha fre-
og da va no gamalnøe, hei.
Så sku e' ha hatt et par gamal kyr,
så gjekk e' åt Hommelstø'n, hei.
Han Iver han svor dem va alt før dyr,
og da va no gamalnøe, hei.
Så gjekk e me åt han Mårten på Li,
der vestafør Hommelstøe, hei.
Han sa at vi levi i ei sørgele ti,
å sjå all gamalnøe, hei.
Så tenkt e' så vesst, e' sku telefoner
hos han Sigvart i Hommelstø'n, hei;
men han sa at linå va opptek her-
over alt va da gamalnøe, hei.
Tauskjerring-trallen er sunget i Velfjord fra tidlig på 1800-tallet. Melodien er et polsdansmotiv.
Tekst og tone er skrevet opp av folkeminnesamleren Harald Strøm.
Om Tauskjerringtrallen
Den kjente bygde-spillemannen Ole Arntsen spilte og sang visen. Ole var litt barnslig av natur, og ble grepet av det dramatiske innholdet i visen når han sang den. Han sluttet derfor alltid med ordene: «Ha du haurt så gæli!»
Tauskjerring var en jente som ble kjerring uten å være gift - en tragisk skjebne i gamle dager. Denne visa trallet hun da hun lå på barnseng. Under riene jamret hun seg: Å, kor vondt eg har i dag. Etter at alt var over, slo hun opp en trall: Tra-la-la-la-lalala-la.
(Herlaug Vonheim, Årbok for helgeland 1978)
"Han som gjorde bane på meg -
åtte kji eingong skjorta på seg.
Å, kor vondt eg har i dag. Å, kor vondt eg har i dag.
Tra-la-la-la-lalala-la."
(Ha du haurt så gæli)
