Velfjord kirke

Nøstvik kirke

Velfjord kirke (Nøstvik kirke) er satt opp av laftet tømmer. Den sto ferdig i 1674, i kong Kristian den 5's regjeringstid. Biskop i Trondhjems Stift den gang var Erik Pontoppidan d.e.. Kirken ligger ved Sørfjorden.

På samme plass lå den tidligere kirke, 'Nøstvigens Korshus', som var en stavkirke. Beliggenheten var godt valgt med tanke på datidens viktigste transportmiddel: båten.

Restaureringer

I 1884-1886 ble det foretatt en hovedreperasjon med tilskudd fra staten. Innvendig ble det lagt panel og malt. Over midtskipet ble det lagt flat himling. Det ble lagt nytt gulv og ny utvendig bordkledning. Nye benker ble anskaffet. Vinduene ble gjort større og det ble bygget til sakristi. Om denne restaureringen heter det i bygdeboka fra Velfjord at den med hensyn til det gamle inventar "er utført med en enestående mangel på pietet".

1912
I 1912 ble det kjøpt inn orgel som skulle erstatte et lite harmonium. For å få plass til dette, ble galleriet på vestveggen revet og erstattet med et podium ca. 1 m. høyt.

1932
Under neste restaurering som ble avsluttet i 1932 ble det som fremdeles var igjen av det gamle inventar satt tilbake: prekestolhimmel (baldakin) med due samt korstolper med rundbuebrett. Lave balustrer ble satt opp på siden av korstolpene. Korstolpene som tidligere hadde vært umalt, ble nå malt av sokneprest Risdal.

1974
Til 300-års jubileet i 1974 var det foretatt full restaurering. Riksantikvaren ytte betydelig bistand, så vel faglig som økonomisk. Tømmerveggene er avdekket innvendig og vinduene har fått igjen opprinnelig størrelse. Galleriet på vestveggen er gjenreist og nytt orgel plassert på dette. Korskillet fikk rekonstruerte balustrer mellom søylene, så vel oventil som ved gulvet. Benkene ble skiftet ut i hovedskipet. Altertavlen ble og restaurert.

Med denne restaurering har kirken fått igjen mye av sitt opprinnelige utseende. Sakristiet ble imidlertid beholdt og utvidet. Likeså beholdt man den flate himlingen i skipet. Kirken ble og hevet ca. en meter og den omliggende kirkegård etterfylt med jord.

Inventar og utstyr

Altertavlene

er en gave fra handelsborger N.P. Greger i 1785. Den er gitt sammen med kirkeklokken som bærer inskripsjonen: "THE FRANCES 1747" og må antas opprinnelig å ha vært en engelsk skipsklokke. Altertavlen som er en såkalt portalaltertavle, har som hovedbillede et maleri av korsfestelsen. Nedenfor dette er et maleri av nattverdens innstiftelse. Tavlen flankeres av Moses og Aron, malt på utstikkende konturskårne treplater. På toppen av tavlen står en Kristusfigur med seiersfane flankert av to utskårne engler med palmegrein. Tavlen er laget i Friis-stil og malt av "Kvæfjordmaleren".

Framme på nordveggen henger en eldre altertavle fra 1641. Tavlen hørte utvilsomt hjemme i den gamle kirken og bærer preg av å være laget av en bygdekunstner. Over hele forsiden er Fadervår utskåret i kraftig relieff. Denne altertavlen hørte opprinnelig sammen med det gamle alteret som nå er plassert nær døren mot nord. Under siste restaurering ble dette alteret funnet innkledd i det nye alteret. På veggen over alteret henger en tavle med navn over personer fra Velfjord som er druknet på sjøen.

Bærealter fra middelalderen

I kirken befinner det seg og et bærealter (altar portabile) eller relikvieskrin fra før-reformatorisk tid. Bærealteret er den eneste gjenstand i kirken som er fra middelalderen og er derfor litt av et klenodium. Det er laget av ett eikestykke hvor det er nedfelt en marmorplate som har fem kors innhogget. Under marmorplaten er det felt ut et lite rom for relikvien, hvor det visstnok tidligere lå en hårlokk. Hårlokken kom bort under restaureringsarbeidet i 1885. I følge tradisjonen i bygda skal dette ha vært en lokk av St. Olavs hår. Relikvieskrinet samt vimpelen med Kvitekristmerket i hånden på Kristusfiguren tyder på at den eldre kirken har vært en Olavskirke.

Prekestolen

Prekestolen er sekskantet. Feltene har malerier av de fire evangelister og er malt av Ole Kolset fra Halsa på Nordmøre. Den er gitt til kirken i 1763 av sokneprest til Bodø og titulærbiskop N.C. Friis.

Lysekrone og dåpsfat

Lysekronen av messing som henger i Kirkens kors er gitt av Jon Bryndelsen Brue i 1795. Den ble gitt til kirken som takk for redning etter at jakten han seilte til Bergen forliste på Stadt-havet. Gave til kirken er også et dåpsfat av messing, forært av lensmann Christen Taraldsen Axet (1729-1790) og kone Elen Knudsdatter. Det benyttes nå til å bære dåpsvannet fra sakristiet inn i kirken.

Brudestolene

Brudestolene er trolig arbeidet av snekker Georg Laksfors, og er gitt til kirken av fanejunker August Fredriksen Nevernes (f. 1876) og hustru Josefine Stue (f. 1878).

Offerbøsse

Bak alteret ligger en gammel offerbøsse av furu med langt treskaft fra 16-1700 tallet.

Lysestaker og oblateske

De to messinglysestaker i 1600-talls stil som brukes på alteret kommer fra den gamle kirke og er gitt av brødrene Olle Brataas og Sølfester Halsen. Oblatesken av sølv som har pregede ornameneter i naturalistisk rosemønster, er gitt av Ole Sønnisønn Strand (f. 1643).

Alterkalken

Alterkalken i sølv er fra stavkirken og har samme mestermerke som oblatbrettet av sølv. I kirkebesiktigelsen av 3. mai 1666 står det å lese: "Een kalch och Disch aff Sølf, wegtig 24 loed, som almuen til Kirchen sielf hafr bekosted."

Fembøringen

Fembøringen som henger i kirkeskipet er arbeidet av Johannes Johannesen fra Lyngseidet i 1980 og samme år gitt til Velfjord kirke som gave fra tidligere klokker, Håkon Rørvik.