Engavatnet - den mystiske innsjøen
Engavatnet er et naturfenomen som er unikt i Norden og som tidligere har skapt både frykt og satt grå hår i hodet på forskere. Vannet som måler ca. 600 x 150 meter er tilsynelatende som de fleste andre vann... helt til det plutselig forsvinner for så å dukke opp igjen, noen dager- et par uker- eller et par måneder senere, med fisk og det hele. (Panoramabilde ovenfor: Sør-Helgeland Opplevelser)Engavatnet ligger noen få kilometer nord for Hommelstø mellom gårdene Hegge og Brattås. Kommer du forbi her vil du neppe tenke at det foregår noe utenom det vanlige, med mindre du er så heldig å få med deg selve forsvinningsnummeret. Men sjansen er nok størst for at enten så ligger det et vann der... eller så gjør det det ikke.
Det er uvisst hvor lang tid det tar å tømme ut 100 - 140 millioner liter vann. Det er bare noen få personer som har fått se siste rest av Engavatnet forsvinne, men ingen har vistnok vært tilstede under hele tømme-prosessen.Når Engavatnet er borte kan man se et stort hull i bunnen av sjøen der vannet har rent ut. Dette hullet er vanligvis tettet igjen med en propp, bestående av leire, steiner og greiner. Mot slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet skal visstnok bønder ha prøvd å tette igjen dette hullet med torv, i et forsøk på å forsterke bunnen og hindre vannet fra å forsvinne.
Engavatnet 2009 Etter en utrolig fin og tørr sommer forsvant Engavatnet helt 17. August 2009. Tømmingsprosessen gikk denne gang svært langsomt. Det er usikkert når prosessen startet, anslagsvis kan man si månedskiftet juni/juli, men det blir ren gjetning. I år var det hele 7 kratere på bunnen der vannet har blitt sugd ned. En del fisk lå også igjen i disse kraterne.
![]() Her skulle det ha ligget en innsjø... |
![]() ..men her har den rent ut (velfjord.no 2009) |
Vannet begynte å stige igjen 31. August, og det tok 11 dager til det fyltes til ca. normal vannstand. Mellom 7. og 9. september regnet det voldsomt, og Engavatnet fort i denne perioden. To dager senere var vannet steget godt over en halv meter til.
Nasjonal nyhetssak
Det var stor interesse for Engavatnet i mediene, og fotsporene på bunnen vitnet om mange besøkende. 18. august ble forsvinningen en nasjonal nyhetssak i aviser, radio og tv. På nett var Engavatnet det mest sette innslaget hos NRK Nordland i denne perioden, og velfjord.no registrerte over 30.000 treff i løpet av noen timer samme dag.
Forskning
Forsvinningen i 2009 er nok den best dokumenterte så langt. Både Sør-Helgeland Opplevelser og velfjord.no sitter på et omfattende bildemateriale. Sør Helgeland Opplevelser foretok også målinger og registreringer fra dag til dag. Geologiprofessor Stein- Erik Lauritzen var igjen på besøk og er faglig ansvarlig for kvalitetssikring av den videre forskningen.
På framviseren nedenfor er det flere billedserier, deriblant en dag- for- dag serie som viser fyllingen av Engavatnet:
Undersjøiske grotter
Velfjordområdet har en enormt høy konsentrasjon av grotter, og under Engavatnet er et grottesystem som kan strekke seg flere kilometer med flere meter høye grotteganger. Når grunnvannet har sunket så mye at proppen i sjøen gir etter, fosser vannet ned i de undersjøiske grottene. Det er ingen hus ved stedet, så Engavatnet kan nok ha vært borte mange ganger, uten at det har blitt registrert. I.o.m at det også ble forsøkt tettet på slutten av 1800-tallet, så går nok disse forsvinningene langt tilbake i tid. (Foto: velfjord.no 2009) Bleike fisker
I Engavatnet er det tatt ørret på over kiloen så det er ikke bare småfisk som følger vannet. I 1997 forsvant vannet så raskt at fisken ble liggende sprellende igjen, og det ble plukket storfangst i bøtter.Det finnes mange myter om Engavatnet. Når det gjelder fisken er det ting som tyder på at når vannet er borte i lengre perioder kommer fisken ikke tilbake, men at det kan være fiskeyngel i bekkene som etter en tid vokser til en ny fiskebestand.
Her er noen fisker som ble liggende igjen da vannet tømtes i 2009 (Foto: velfjord.no)
"En annen spesialitet med Engavatnet er en uvanlig seiglivet fiskebestand. Engavatnets ørret følger nemlig med på innsjøvannets ferd ned i grunnen og tilbake igjen. I grottene lever fiskene av alle smådyrene som også følger med innsjøvannet. Riktignok blir de litt magre og helt bleke, for naturen er innrettet slik at de mister kamuflasjefargene og -prikkene i de mørke grottene. Men fiskene får de naturlige fargene tilbake når de blir skylt opp i sollyset."
(Fra Illustrert Vitenskap)
Noen å lure på:
Teorier og forklaringer1.) Noen mener tunnellene i fjellet i Engadalen har uroet fjellgrunnen og det underjordiske grottesystemet, slik at Engavatnet står i fare for å forsvinne for godt.
- Engavatnet forsvinner ikke på samme sted hver gang. I 2009 var det hele 7 kratere/avløp.
- Vannet skal visstnok tidligere ha kommet tilbake selv om det ikke har vært nedbør.
- Hvor blir det av vannet? Det finnes ingen spor etter Engavatnet og 60.000 - 80.000 kubikkmeter vann
- Det var pr. 11 september, 14 dager etter at vannet kom tilbake, enda ikke observert fisk i vannet.
Professor i geologi, Stein-Erik Lauritzen fant ut at etter en lengre tørkeperiode, synker grunnvannet nede i jorda under innsjøen. Da dannes det et hulrom. Gjørmebunnen i Engavatnet tørker nedenfra. Plutselig sprekker den og dermed renner vannet ut. Når grunnvannet stiger kommer vannet tilbake.
2.) På det dypeste stedet i bunne er det en slags ventil, og denne åpner seg med ulike mellomrom, og tømmer vannet. Etter en tid stenges ventilen og vatnet fylles opp.3.) Engavatnet står i direkte forbindelse med grunnvannet. Normalt lager naturen selv en propp i bunnen. Denne proppen lages av leire, greiner og steiner, men proppen alene greier ikke å holde tilbake alt vannet. Trykket fra grunnvannet (som sørger for at ikke hele Engavatnet allerede har rent ut i havet, og er borte for lenge siden), trykker i mot med en så sterk kraft at den holder proppen på plass.
I tørre perioder synker grunnvannet, og det blir et luftrom under bunnen - over den underjordiske sjøen. En dag har grunnvannet sunket så mye at proppen gir etter... og Engavatnet fosser ned i det underjordiske. Men dette er neppe hele forklaringen, sier professor Lauritzen. For det er nemlig ikke i alle tørkeperioder at bunnen går ut av Engavatnet.
(Hentet fra "Engavatnet i Velfjorden" av Unni Aas Sandholm 2006)
Eksterne kilder:
Reg. forsvinninger
| År | Varighet | |
| 1930 | ||
| 1947 | ||
| 1957 | ||
| 1974 | ||
| 1997 | Ca. 3 dager | |
| 2000 | Minst 2 uker | |
| 2002 | 2 måneder | |
| 2008 | Nesten helt borte | |
| 2009 | 2 uker (17/8-31/8) |
Ressurser på nett
Vannet som forsvant
Innsjø på plass igjen
Temahefter
Helgeland Arbeiderblad
VG
Dagbladet
Illustrert Vitenskap
Wikipedia
TV- og radio












