Aungrenda Rundt - juli 2009

Uvisst av hvilken grunn blir jeg ofte møtt med skepsis, dårlig skjult skadefryd og hånflir når jeg planlegger friluftsaktiviteter. Så også i dette tilfellet. Skeptikerne delte seg i to grupper: De som ikke trodde jeg var fysisk sterk nok til å gjennomføre en 2 timers godt tilrettelagt familievennlig tur. Og de som betvilte min mentale styrke. Jaja.. ingen av de vantro var å se i løypa..

Aungrenda rundt Turen startet med påmelding på Folkets Hus, Sausvatn. Her var det og salg av mat, kaffe og vafler. Løypa ender også her ved utgangspunktet, så det er mulig å få seg en matbit både før og etter at man har gått turen. Her fikk vi også tilbud om å bli transport med bil den første biten til Austdalan. Siden de hadde reklamert med dette på forhånd ble jeg ikke fornærmet, men på ekte villmarksvis takket jeg høflig nei til dette ellers så gode tilbudet. (Jeg ville jo ikke ha det på meg at jeg hadde fått skyss "halve løypa" og at skeptikerne i etterkant skulle underkjenne turen.)

For de som er godt kjent med Austdalsveien fra før, eller av andre grunner vil korte ned løypa noe, har man muligheten til å spare en 15 - 20 minutters gange med dette skysstilbudet. Men er man på tur, så er man på tur. Her er det ikke snakk om noe unnaluring.

Det var også opp veien til Austdalan at vi traff den første "posten", en delvis nedfallen gård. Her henger det informasjon om gården, og turen får en ny dimensjon. "Aungrenda Rundt" er like mye en historisk tur som en ren trimtur i vakker natur. Et slags ødegårdsløp med historikk om de mange fraflyttede gårdene underveis.

(Informasjon om disse gårdene var også samlet i et hefte som deltakerne kunne kjøpe på Folkets Hus.)

Veien videre fortsatte etter grusvegen og forbi gården i Austdalan. Her ble det etter hvert til en traktorvei med litt stigning før vi kom opp til toppen og fikk se Aunfjellet og Øyrtinden i all sin prakt. Deretter gikk vi langs idylliske stier, fossefall og kulper. Noen benyttet også anledningen til et bad i sommervarmen.

Et par broer på turen måtte også krysses. Sommeren 2009 går inn i historien som en av de bedre, og elven som fulgte oss deler av veien hadde nok sjeldent lav vannføring.

Godt og vel halvveis i løpet kom vi til den restaurerte fjellgården Aslakaune. Her var det sørget for en "suppestasjon", eller turløp-servering ute på verandaen til eierne. Etter 15 minutter med kaffe, boller, saft, og oppdateringer på geografi fortsatte turen videre gjennom skog og forbi flere fraflyttede gårder. Her har det bodd folk fram til 1950-tallet, og med tanke på ferdsel, handel og transportering av varer, var nok ikke livet her bare enkelt for beboerne.

Etter hvert kom vi opp på et høydedrag der vi fikk god utsikt, og kunne skue ned mot Langfjorden og se Andalshatten rage i det fjerne. Innbyggerne i Aslakaune hadde tidligere sin ferdsel til Langfjorden, og når man ser ned mot fjorden får man et innblikk i slitet på gårdene i utkantene.

Det ble en liten pause her og litt fotografering før vi gikk vi videre med fjellrekka Øyrtinden, Dalaunfjellet, Råkhatten og Råkfjellet på høyre side. Bildet til venstre er tatt herfra.

(Det kan også nevnes at ut Langfjorden og inn i Storbørja ligger inngangen til Lomsdalen Nasjonalpark "rett rundt hjørnet".)

Deretter beveget vi oss inn i et kupert skoglandskap før vi kom opp på en ny høyde. Herfra og mot gården Øverås var det fin traktorveg med trær på begge sider, nesten som en alle. På Øverås fikk vi et nytt utsiktspunkt, hvor vi kunne vi se hele Sausvatnet utover.

Nedstigningen forbi Nerås og ned mot riksvegen var lett match for en dreven friluftsmann som meg. Jeg kunne nå snart legge til hele to klokketimer på min CV, noe som får frilufts-statistikken til å stige kraftig. Bortforklaringer og oppdiktede historier var nå gjemt unna til senere bruk. Nå ventet bare champagne og jublende folkemasser i målområdet..

Aungrenda rundt

Lengde: ca. 10 km.

Tid: ca. 2 timer i normal gangfart med fotografering og et par stopp underveis.

Oppsummering
Aungrenda rundt er et turløp som har blitt et fast innslag under Velfjorddagene. Løpet ble arrangert første gang i 2006 og har samlet opp mot 100 deltakere. Løypa går i variert natur og blir aldri kjedelig. I tillegg har "Aungrenda Rundt" også en sterk historisk profil.

Med matservering på Folkets Hus, servering underveis og bademuligheter skulle de fleste behov være dekket. Selv for en friluftspingle som meg var dette en lett løype å gå. Herved anbefalt!