Turistinformasjon

Tjenester

Sider på velfjord.no

Ønsker du å dele dine turtips og natur-opplevelser med andre, kontakt velfjord.no og vi legger det ut her.

Aungrenda Rundt 2009Tekst: Børge Rugås
Foto: Børge Rugås/ Siri Nepås
© velfjord.no 2009

Uvisst av hvilken grunn blir jeg ofte møtt med skepsis, dårlig skjult skadefryd og hånflir når jeg planlegger friluftsaktiviteter. Så også i dette tilfellet. Skeptikerne delte seg i to grupper: De som ikke trodde jeg var fysisk sterk nok til å gjennomføre en 2 timers godt tilrettelagt familievennlig tur. Og de som betvilte min mentale styrke. Jaja.. ingen av de vantro var å se i løypa..

Turen startet ved Folkets Hus på Sausvatn. Der var det påmelding samt salg av mat, kaffe og vafler. Løypa ender også her ved utgangspunktet, så det er mulig å få seg en matbit både før og etter at man har gått turen. Her fikk vi også tilbud om å bli transport med bil den første biten til Austdalan. Siden de hadde reklamert med dette på forhånd ble jeg ikke fornærmet, men på ekte villmarksvis takket jeg høflig nei til dette ellers så gode tilbudet. (Jeg ville jo ikke ha det på meg at jeg hadde fått skyss "halve løypa" og at skeptikerne i etterkant skulle underkjenne turen.)

For de som er godt kjent med Austdalsveien fra før, eller av andre grunner vil korte ned løypa noe, har man muligheten til å spare en 15 - 20 minutters gange med dette skysstilbudet. Men er man på tur, så er man på tur. Her er det ikke snakk om noe unnaluring.

Det var også opp veien til Austdalan at vi traff den første "posten", en delvis nedfallen gård. Her henger det informasjon om gården, og turen får en ny dimensjon. "Aungrenda Rundt" er like mye en historisk tur som en ren trimtur i vakker natur. Et slags ødegårdsløp med historikk om de mange fraflyttede gårdene underveis.

(Informasjon om disse gårdene var også samlet i et hefte som deltakerne kunne kjøpe på Folkets Hus.)

Veien videre fortsatte etter grusvegen og forbi gården i Austdalan. Her ble det etter hvert til en traktorvei med litt stigning før vi kom opp til toppen og fikk se Aunfjellet og Øyrtinden i all sin prakt. Deretter gikk vi langs idylliske stier, fossefall og kulper. Noen benyttet også anledningen til et bad i sommervarmen.



Et par broer på turen måtte også krysses. Sommeren 2009 går inn i historien som en av de bedre, og elven som fulgte oss deler av veien hadde nok sjeldent lav vannføring.

Godt og vel halvveis i løpet kom vi til den restaurerte fjellgården Aslakaune. Her var det sørget for en "suppestasjon", eller turløp-servering ute på verandaen til eierne. Etter 15 minutter med kaffe, boller, saft, og oppdateringer på geografi fortsatte turen videre gjennom skog og forbi flere fraflyttede gårder. Her har det bodd folk fram til 1950-tallet, og med tanke på ferdsel, handel og transportering av varer, var nok ikke livet her bare enkelt for beboerne.



Etter hvert kom vi opp på et høydedrag der vi fikk god utsikt, og kunne skue ned mot Langfjorden og se Andalshatten rage i det fjerne. Innbyggerne i Aslakaune hadde tidligere sin ferdsel til Langfjorden, og når man ser ned mot fjorden får man et innblikk i slitet på gårdene i utkantene.

Det ble en liten pause her og litt fotografering før vi gikk vi videre med fjellrekka Øyrtinden, Dalaunfjellet, Råkhatten og Råkfjellet på høyre side. Bildet til venstre er tatt herfra.
(Det kan også nevnes at ut Langfjorden og inn i Storbørja ligger inngangen til Lomsdalen Nasjonalpark "rett rundt hjørnet".)

Deretter beveget vi oss inn i et kupert skoglandskap før vi kom opp på en ny høyde. Herfra og mot gården Øverås var det fin traktorveg med trær på begge sider, nesten som en allê. På Øverås fikk vi et nytt utsiktspunkt, hvor vi kunne vi se hele Sausvatnet utover.

Nedstigningen forbi Nerås og ned mot riksvegen var lett match for en dreven friluftsmann som meg. Jeg kunne nå snart legge til hele to klokketimer på min CV, noe som får frilufts-statistikken til å stige kraftig. Bortforklaringer og oppdiktede historier var nå gjemt unna til senere bruk. Nå ventet bare champagne og jublende folkemasser i målområdet..

Aungrenda rundt Lengde: ca. 10 km. Tid: ca. 2 timer i normal gangfart med fotografering og et par stopp underveis.

Oppsummering Aungrenda rundt er et turløp som har blitt et fast innslag under Velfjorddagene siste helga i juli. Løpet ble arrangert første gang i 2006 og har samlet fra 60 - 80 deltakere. Løypa går i variert natur og blir aldri kjedelig. I tillegg har "Aungrenda Rundt" også en sterk historisk profil. Med matservering på Folkets Hus, servering underveis og bademuligheter skulle de fleste behov være dekket. Selv for en friluftspingle som meg var dette en lett løype å gå. Herved anbefalt! (Kanskje kunne man lagt inn et konkurranse-element, en quiz eller noe for å sette en ekstra spiss på turen??) (Det var forresten dårlig med champagne og jublende folkemasser i målområdet, men jeg skulle visst få et diplom... Hei Hans!)

Breivasstinden (for dummies)Tekst: Siri Nepås
Foto: Siri Nepås/Ingjarl Nepås

Breivasstinden 1224, m.o.h.
10. juli 2007 tok vi turen opp til Breivasstinden for første gang. Hit er det ikke merkede stier. Har man ikke GPS eller kart og kompass, kan det være lurt å spørre en lokal guide før man setter av gårde. Turen er i overkant lang for de minste barna i familien. Man behøver likevel ikke være av de sprekeste for å ta turen. Enhver velfjording og brønnøyværing bør jo bestige dette fjellet, ettersom det er Brønnøys høyeste fjell. Fjellet er 1224 m over havet, og turen kan ta mellom 6-12 timer alt etter hvor raskt man går.

De som bare er vant til å gå kortere fjellturer kan telte underveis, for eksempel ved vannet 506 eller Kaffivannet. Dette gjør oppstigningen lettere, og man får tilbringe enda lengre tid i de fantastiske, naturskjønne omgivelsene.

Man kan starte oppstigningen flere steder. Vi valgte å starte ved Bekkevold – like før Tosbotn. Her går det en sti man kan følge helt til Bjønnstokkelva. På tur oppover valgte vi å krysse Bjønnstokkelva like nedenfor fossen. Elva er ikke så strid og djup, men det kan være greit å ta med et ekstra par sko, som du kan bytte til etter å ha krysset elva.

Etter å ha krysset elva må man opp en nokså bratt stigning på vei opp mot vannet som på kartet kun heter 506. På vei dit har du Bjønnstokkvatn på venstre side. Allerede nå kan du skue majestetiske Breivasstinden i det fjerne.

Ved vannet 506 endrer landskapet seg noe. Omgivelsene blir mer trolske og eventyrlige. Du finner mange store, kantete steiner i de bratte fjellskråningene. Selv i de barske, golde skråningene kan du finne vakre fjellblomster.

Fra ca 800 meter over havet er det snø og is også om sommeren.  På vår tur var også Kaffivatn islagt til tross for strålende sol og varme midt på varmeste sommeren. Fra dette vannet går du for det meste på snødekke nesten helt opp til toppen. Fra toppen har du omtrent uendelig utsikt i alle retninger og mot mange kommuner. Du kan skue mot Grane, Hattfjelldal, Bindal, Sømna, Vega og Vevelstad.

Nedover kan du i starten spare mye tid med et lite akebrett, men du sklir raskt også på føttene hvis du slipper deg utfor de flotte bakkene. Tidlig på våren kan man også velge å gå hele turen på ski. Dette skal undertegnede prøve neste gang. På nedturen valgte vi å krysse elva mellom Bjønnstokkvatn og fossen.  Turen anbefales på det varmeste.

Du har ikke sett Brønnøy før du har sett Breivasstinden. Hilstadfjellet 401 m.o.h.Tekst og foto: Siri Nepås

På folkemunne kalles hele dette fjellet for Hilstadfjellet, mens på kartet er det definert som Hillstadfjellet 287 moh og Brattåsfjellet.  Dermed ligger det høyeste punktet på Brattåsfjellet, 401 moh.

Hilstadfjellet har tidligere vært med på fjelltrimmen. Den merkede løypa starter i skianlegget i Klokkaråsen, like ovenfor Hilstad skole. Første del av løypa er nokså bratt. Derfor kan det være kjekt med skifeller hvis du går her vinters tid. Dette partiet går langs en sti i skogen. Her er ikke utsikten den aller beste.

Når du kommer opp til hytta, blir utsikten imidlertid helt utrolig. Du skuer ut over hele Velfjorden, Ursfjorden og Sømna. For øvrig er hytta til allmenn benyttelse, så der passer det fint å ta seg en liten rast. Rødliheia og DrevliheiaTekst/foto: Siri Nepås

Røliheia og Drevliheia henger sammen. Begge disse heiene innbyr til mange fine turmuligheter året rundt. Stort sett er det svært familievennlig terreng. Det finnes utallige startmuligheter.

En av dem er å kjøre Hongsetveien og gå opp skogsveien via Tomaslia. På denne skogsveien-stien kommer du fram til hytta som ligger øverst i Røliheia.

Denne hytta er til allmenn benyttelse. En annen mulighet er å starte ved skytterbanen på ”Jepaunskalet”.Fra Rødliheia har du fin utsikt over Velfjorden, mens fra Drevliheia har du bedre utsikt over Sausvatn. Sausfjellet, Sausheia 499 m.o.h.Tekst/foto: Siri Nepås

Kjør RV 17 til Skillevika (Vegstasjonen). Ta av mot venstre og følg RV 76 mot Hommelstø/Tosbotn. Etter ca. 30 km kommer man til Sausvatn. Ca 4 km etter at man har passert Sausvatn finner man Fjelltrimskiltet på høyre side (veiskilt mot Sausheia). Ta til venstre rett etter broen over elven og følg vegen ca 3 km til neste Fjelltrimskilt og P-plass.

Sausfjellet er et familievennlig fjell sommer som vinter. Det er nok et av de beste fjellene i Velfjord for skiturer. Turen tar mellom 1-3 timer. Fra toppen har du utsikt mot Vassbygda, Tosen, Ytre Velfjord og Brønnøy. Det anbefales også å gå lenger ut på fjellet for å få enda bedre utsikt mot bl.a. Sømna. (Veiviser fra Fjelltrimmen)

For småbarnsfamilier er det også flotte skimuligheter nede på Sausheia. Man kan for eksempel gå til Fuglvatn eller til Hongset om man ønsker det.

Like før man kommer til Sausheia ligger et vann som heter Strauman. Opp gjennom dette vassdraget er det også flotte turmuligheter året rundt. Vinters tid kan man gå over vannene Strauman - Djupgrundvatn - Bergshaugsvatn - Siristakkvatn - Sørstrauman (disse henger sammen) og over til Godvatn og videre fra Govassli til Storvatn. Dette området egner seg også godt for kanopadlere. Sæterfjellet 597 m.o.h.Tekst/foto: Siri Nepås

Kjør RV 17 til Skillevika (Vegstasjonen). Ta av mot venstre og følg RV 76 mot Hommelstø/Tosbotn. Ca. 12 km senere finner man stedsnavnet Sæterlandet og like etter ser man Fjelltrimskiltet på høyre side ved buss-skuret (veiskilt mot Bakken).

Følg vegen rett opp til neste Fjelltrimskilt som markerer til høyre. Ca. 1,3 km fra RV 76 finner man P-plass. (Veiviser: fra Fjelltrimmen)

Turen opp til Sæterfjellet tar mellom 1-4 timer alt etter hvor raskt man går. Det er absolutt et familievennlig fjell. Alle barn i skolealder klarer i hvert fall turen. Hele veien er det en fin sti, og det er godt merket, så man kan ikke gå seg vill.

Man starter opp gjennom en nokså bratt li med mye skog. Når man er forbi skogen, kommer man til lange, grønne vidder før toppen av fjellet. Dette fortryllende, grønnkledde fjellet minner mye om både Skottland og Irland. Fra toppen er det fantastisk utsikt over Velfjord, Ytre Brønnøy, Sømna og Vega. Du kan også velge å ta flere fjell i en smell. Man kan gå over til Rypfjellet i Sømna. Vinters tid er det også fint å gå via Grønndalsfjellet.