Tre fjell I grenseland mellom Brønnøy og Grane
Av Børge Rugås
Denne turen starter rett ved Tosentunellen. Vi var innom 3 topper på turen, Durmålstinden, og en topp som bare heter 962 på kartet, og en som heter 1013, som var selve hovedmålet. 1013 har også vært nevnt som «Kromfjellet», eller «Øst for Innerkrommen». (Må ikke forveksles med et annet Kromfjell som ligger ved Hongset.)
Om Turen
Turen ble gått 13. juli 2021 med 21 plussgrader og akkurat nok vind til å holde insektene borte. Perfekt turvær bortsett fra noen irriterende skoddeklumper som drev rundt toppen dit vi skulle. Med andre ord en god sjanse for å få spolert den hardt tilkjempede utsikten fra toppen.

Fra parkeringsplassen ved Tosentunellen er vi allerede oppe på ca. 400 høydemeter. Herfra gikk vi langs elva som renner ut i Måsvasstjønnan, og fulgte den helt til hele dalen åpner seg i et storslått landskap. Her gikk vi opp en rimelig bratt stigning i retning Durmålstinden. Det er ikke merket sti, men vi fant en bra rute. Nedover kan det være litt mer kronglete å se hvor det bærer, det er også en del stein som lager litt småhindringer.
første platå og veddemål
Vel oppe etter den første bratte skråningen fortsatte vi et stykke i vestlig retning for å kikke litt utover Tosfjellandskapet. Her ble det inngått et veddemål: noen mente at det faktisk kunne være mulig å se tunnelåpningen hvis man bare gikk litt mer frampå. Mens enkelte andre mente at det ikke var mulig. For ordens skyld så ser man tunnelåpningen veldig tydelig, og noen skylder meg en øl!


Durmålstinden
Videre bar det i retning Durmålstinden. Her er det veldig fint å gå blant små tjern og over faste snøfonner. På nesten hele turen er det mye steiner og snodige steinformasjoner.



Ved siste stigning opp til Durmålstinden ble det matpause for de som hadde vært der tidligere, mens to som ikke hadde vært der før benyttet anledningen til å gå opp. Her gikk vi også videre innover et stykke for utsikt mot Tosbotn og Tosenfjorden. Vi registrerte at skodda lå fortsatt oppe på 1013, og gikk ned til de andre for en kjapp matbit.



962 og 1013
Videre fra Durmålstinden fulgte vi mye godt kommunegrensa mellom Brønnøy og Grane. Vi kom til en kløft vi måtte over hvor det ble litt att og fram, men vi kom oss over med mye av æren i behold.

Rett ved toppen på 962 delte følget seg i to. 1013 hadde fortsatt skodde på seg. De mest optimistiske fortsatte i håpet om at skodda kom til letne, mens andre syns det var helt greit å parkere på 962.
Strekningen fra 962 til 1013 er lettgått, omgivelsene er mektig, temperaturen perfekt. Men skodda kom og gikk. Glimtvis så vi ned mot Tosbotn og Nedre Jordbruvatnet, men den helt store utsikten uteble.

På hjemturen så vi gjennom bilvinduene at tåka hadde lettet og toppen på 1013 sto nå og badet seg i sol. Typisk nok.