Engavatnet - den mystiske innsjøen

Artikler

Engavatnet – den mystiske innsjøen

Innsjøen som forsvinner

Engavatnet – den mystiske innsjøen

Innsjøen som forsvinner

Naturfenomenet Engavatnet

Tekst og bilder: Jan O. Nielsen / Børge Rugås. Dronefoto Kjetil Groven

Engavatnet i Velfjord på Sør-Helgeland er et naturfenomen som er unikt i Norden og som tidligere har skapt både frykt og satt grå hår i hodet på forskere. Vannet som måler ca. 600 x 150 meter er tilsynelatende som de fleste andre vann… helt til det plutselig forsvinner for så å dukke opp igjen, noen dager- et par uker- eller et par måneder senere, med fisk og det hele.

Engavatnet tomt

Engavatnet i Velfjord er nok et av verdens mest unike innsjøer. Med 600 meters lengde, 120 meters bredde og et største dyp på 7 meter, forventer man at innsjøen er stabil fra en fisketur til en annen. For insjøen har en ørretbestand av usedvanlig flott kvalitet, næringsrikt som vatnet er.

Men brått kan Engavatnet være på vei bort – ned i jordens indre. Og det kan i enkelte tilfeller skje raskt. Det raskeste kjent skal være på noen dager. Raskeste oppfylling er fire dager som er kjent. For det fylles nemlig igjen, selv uten at det regner!

Fisk i Engavatnet
Fisk i Engavatnet
Fisk liggende igjen på bunnen
Fisk som ble liggende igjen på bunnen

Forsøk på å tette

Hvis man ser for seg en mann med hest og slede, fullastet med bjørkestranger, slite seg nedover Lihøgda gjennom dyp snø, kan man forstå at det kan inntreffe en viss form for irritasjon hvis han møter et tomt Engavatn der det ikke lar se gjøre å kjøre over isen. Omveien er lang, og historien forteller riktignok ingenting om irriterte vedkjørere, men derimot om seriøse forsøk på å tette bunnen hvor Engavatnet forsvinner, med kvist, stokker og store mengder mose. Tydeligvis lyktes de ikke.

Men det historien forteller er at foreldre ikke lot barn bade i Engavatnet, i fare for at de skulle bli sugd ned til de underjordiske. Likeså at fisken i Engavatnet ikke var noen populær matrett, etter påstand om seigt skinn og merkelig bunnsmak.

Sauer på bunnen av en innsjø
Sauer på bunnen av en innsjø
Dag for dag måling
Dag for dag måling

Forsvinninger

Første kjente forsvinning i moderne tid er datert tilbake til 1930. Kildene til dette vet vi ikke, og heller ikke historien rundt eller årstiden det skjedde på. Neste daterte forsvinninger er i 1957, fortsatt uten særlig mer kunnskap.

1974
Men i 1974 vet vi mer, gjennom forfatterens Arvid Sveli`s beskrivelser. Han forteller om at bunnen var så gjørmete, og de var såpass usikre på om det kunne være farlig, at de valgte å gå utpå bunnen med treski. Han forteller kun om et krater traktformet som går ned et par meters og forsvinner i ei kalkbergåpning.

1997
Så, i 1997 skjer det på ny; i tre dager er innsjøen borte, oppsugd av jorden, før det pånytt fylles med vann.

2000
Bare tre år senere, i 2000 tømmes innsjøen enda en gang. Nå er det tørkesommer, og vatnet finner det for godt å holde seg skjult i tre uker.

2002
I 2002 forefinnes den lengste kjente perioden vatnet er tørt; i to hele måneder ligger bunnen der, uten vannspeil, påvirket av vind og sol. Og nå sliter fiskebestanden. Etter at vatnet kommer tilbake går det flere år før første vaket sees. Sannsynligvis overlevde kun yngel i de to stusslige innløpsbekkene.

2002 –
Videre utover 2000-tallet er det registrert mange tømminger, helt og delvis. I 2008, 2009, 2011, 2012, 2014 (to ganger), 2017 (to ganger), 2018 og i 2020.

Geologi og analyser

For en mer grundig analyse av Engavatnet se Meteorittmannen – Det mystiske Engavatnet

Webkamera

Ved Engavasshytta har Velfjord ungdomslag fått satt opp et webkamera, der man kan følge vannstanden i Engavatnet.
Se webkamera her

Beliggenhet

Andre nettsteder

Del innlegg:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email

Artikler på velfjord.no

velfjord.no er en plattform som alle kan bruke. Her kan du publisere og dele til på sosiale medier. Har du noe du vil skrive om som passer til denne siden ta kontakt.

Siste artikler

Se også: