Dalaunfjellet, Engelviktinden og Råkfjellet

Av Børge Rugås (Bilder fra flere turer)

Vi hadde lenge tenkt å gå fjellrekka som danner ”Hommelstø skyline” mot nord-øst, og som består av Dalaunfjellet (800), Engelviktinden (849) og Råkfjellet (884). Etter en kald og regntung sommer ble det servert 20 varmegrader og sol fra nesten skyfri himmel. Da bestemte vi oss for å ta turen. Vi var 4 stykker i følget: 3 voksne og en 11-åring.

Oppstigning til dammen

Fra Hommelstø er det ca. 13 km. til Langfjord Kraftstasjon, hvor gåturen startet. Før man får begynt på selve fjellene er det en ganske tung stigning opp fra kraftstasjonen til dammen ved Svartvatnet. Helgelandskraft (nå Linea) har lagd vei opp dit, men den er ikke akkurat beregnet for personbiler, her er det bratt og tungt. Mot dammen flater det ut og etter å ha krysset det tørre elveleiet nedenfor dammen var vi i gang med selve fjellene.

Dalaunfjellet og Engelviktinden

Med Øyrtinden ruvende bak oss og steikende sol, gikk vi oppover mot Dalaunfjellet. Den første toppen av Dalaunfjellet vises ikke fra Hommelstø, her var vi heller ikke oppe, men gikk denne strekningen på langs mot den første ”ordentlige” toppen. Herfra er det utsikt mot indre deler av Velfjord og til Vega ute i havet. (Den yngste deltakeren ble her i tvil om han ville klare hele turen.. noe ubegrunnet da det viste seg at han var den klart sprekeste av oss.) På Dalaunfjellet fikk vi også besøk av et par ørner som sirklet over oss. Ryper var det også å se på turen.

Den siste biten opp til Engelviktinden er noe brattere enn de andre toppene, men ikke på noe vis vanskelig, og selv om vi på Råkfjellet etter hvert fikk bedre utsikt utover Velfjorden, var Engelviktinden et «høydepunkt» i dobbel forstand på turen. Fantastisk utsikt er det hele veien.

Langs Råkfjellet

Fra Engelviktinden og over til Råkfjellet bærer det nok en gang ned et stykke for så å mørne føttene med flere høydemeter opp til toppen. Fra Råkfjellet og videre er det så og si flatt lende og bare helt fantastisk fint på alle måter.

Åndenes makt på Råkfjellet

Det kan virke som vi fikk en forbannelse kastet over oss på Råkfjellet. Antageligvis gjengangere som fortsatt vandrer i området som ikke vil bli dokumentert. Først ble ett kamera strømløst, deretter en av to mobiltelefoner vi hadde med. Et videokamera forsvant på Råkfjellet, og det siste fungerende kameraet forsvant også senere på en skoletur til Bønå (før vi fikk lagt over bildene). Og da den siste virkende mobiltelefonen falt i bakken og fikk ødelagt displayet, ble vi et øyeblikk nervøs for at vi heller ikke skulle få bestilt båtskyss tilbake. Men heldigvis klarte vi å ringe ut med sistnevnte telefon. Selv om det var et stykke igjen, fant vi ut at det var best å avtale et klokkeslett for henting med båt mens det fortsatt var livstegn i en telefon.

(Hvis noen finner et GoPro Hero 2 kamera i området i nærheten av Råkfjellet må det vurderes om det er verdt risikoen å ta det med. Det ligger i en vanntett boks, så kameraet skulle være intakt, men her har det nok blitt filmet ting som ikke har falt helt i god jord hos «fjellfolket» 🙂

Nedstigning til Råken

Vi valgte å gå ned på bergrabbene som ligger rett ved Råkhatten, på nordsiden. Nedstigningen mot Råken ble overraskende tung og vi brukte en time mer enn hva vi hadde beregnet da vi bestilte båt. Ingen av oss var lokalkjent i området og vi traff nok ikke optimalt her.

Etter 7 timers gange var vi ganske møre i beina i utgangspunktet, og etter å ha basket nedover i bratt og ulendt terreng på overgrodde steiner og myrland, var det nok et merkelig syn som møtte skysskaren som tålmodig hadde ventet på oss. Fire stykker med et «gangarlag» som klippet ut av Monty Pythons legendariske sketsj «Ministry of Silly Walks».

Uansett om det ble litt trøblete mot slutten var dette en kjempetur og anbefales på det varmeste. Det blir helt sikkert å ta turen en gang til, men da kanskje prøve den neste fjellryggen som nedstigning fra Råken.

Oppdatering 2017:
På denne turen valgte vi også samme nedstigning til Råken som forrige tur, men nå traff vi litt bedre og det var ikke så ille som jeg husket fra første turen.

Oppdatering 2018:
Dalaunfjellet ble lagt til som et av fjellene Fjelltrimmen og fikk merket sti. Pga. rasfare langs veien til kraftstastjonen, anmoder de om å parkere på parkeringsplassen før bommen og gå opp samme sti som til Øyrtinden. Det er skiltet mot Dalaunfjellet et stykke lenger opp.

(Den merkede fjelltrimmenstien til Dalaunfjellet går på vestsida av fjellet, mens turene som er beskrevet på denne siden går på østsida («baksida»), så turbeskrivelsen stemmer ikke 100% i forhold til merket rute.)

Oppdatering 2021:
13. august 2021 ble det gått samme tur, men denne gangen prøvde vi nedstigningen til Råken et par knepp lengre nord. Her var vi innom Ramnbergsfloget og kom ned et sted som på kartet heter Endbøren. Nært inngangen til Storbørja.

Å gå ned her er en del lengre i forhold til rabbene nedover langs elva, som beskrevet tidligere. Usikkert om det er så mye bedre for føttene å gå her heller, men denne ruta byr på fin utsikt innover Storbørja, helt til enden. Samt til Børjenesfjellet og Middagsfjellet på andre siden av fjorden, og Børjefjellet bak der igjen.