Ord og uttrykk fra Velfjord, Brønnøy på Helgeland
Av Børge Rugås
Det snakkes flere nivåer av dialekt i Velfjord. Fra de eldste som har en utpreget Velfjorddialekt med mange gamle ord og uttrykk, til de yngre som har et litt mer «normalisert» språk. For en utenforstående er det nok vanskelig å høre forskjell på de ulike nivåene, men det er ikke nødvendigvis opplagt at en Velfjording av nyere dato vil forstå alt en gammel innfødt har å melde.
Ra-ta-ta-taa-ta..
Som de fleste andre steder er også Velfjorddialekten i stadig forandring. Verden har blitt mindre, påvirkningen utenfra er større, og behovet for å kommunisere med omverdenen melder seg. For en Velfjording kan dette by på problemer, og i mange tilfeller er man nødt til å «legge om» for å gjøre seg forstått.
To typiske eksempler på misforståelser kan være: «du må les døre» (Oversatt: Du må låse døra) Dette oppfattes gjerne som om at det er noe man skal lese på ei dør.
«E vart så svang» (Oversatt: Jeg ble så sulten) møtes ofte med mistroiske blikk og en forestilling om at dette har noe med svangerskap å gjøre. Uansett, hvis du skal besøke bestefar i Velfjord kan ordlista nedenfor være god å ha.
Ordliste
Av Bård Aune
Palataliserte lyder som: redd, mann, dall, hytta – skrives: rejdd, majnn, dajll,
Tjukk l; som i bal, Dæhlie, kronglåt – skrives: baL, DæLi, krongLåt
ilt = ustemt palatal l som i vilt, skolt, gnalter
A
a-baLa utslitt
a-dråkjin sørpe full
ajnnvakster å sove dårlig, urolig søvn
amp se klage seg, syte
ampin urolig, ut av seg
a-sjækLå bortgjemt, avsides plass
B
baselusk bakterie
beinin velvillig, snill
belet bilde
beskutta gal
bett strikke
boLjonga tynn bordkniv
buse bussen
bussekajll nesebjørn
bængeL 1 lang, hengslete slamp 2 sitte rundt et bord og prøve å få tiden til å gå
bær se åt te seg (ke ho bær se åt før å få da te?)
bært snøfritt
båjnn barn
båLaa bør (subst.)
D
da det
dava slå (med skadelig utfall)
dengeL dingle (hang å dengLa i tre’e)
dessan / san disse
dettan / tan dette
dommeLver stille, grått, overskyet, varmt vær
drefs slå til
dreg a stikke av (ongan drog a når da va mat)
drepLåt (fra driple ‘dryppe’) flekkete
dykådø ed
dæmmeL ta opp væske fra spann med kopp el. ause
dærsken (sammensatt av ‘dæven’ og ‘farsken’) fanden
dært klump, klatt
dærsåmijtt (fra trøndsk, ‘dersom itj’?) ed
døLøkt fra høgd til skummel dal med mørke skyer
dåktre doktor
E
eiterstekka trassig, sur jente/kvinne
erstuv einstøing
F
fakt å faLi oppførsel, framferd
faLast ferdes
fLetter latter
fLetterstekka jente/kvinne som ler mye
fLoga flue
frametme langs, ved vi dårga frametme lajnn
fys la seg påvirke, bry seg om (hajn fys ikji æt da e kalt på he’ejn)
fækk stugga åt avskyr, avskydde
fæsja jente, kvinne
fæssjiujnni jentunge
føLegg = føLi å ligge forkjølet (med en legemsdel?)
fådøma = fådømsty 1 stakkarslig, litt dum kvinne 2 ondskapsfull kvinne
G
gammalpiska eldre, morsk og hissig kvinne
gammalstøyt eldste mann på gården
gang åt dø (ho gjæk åt)
gangLe dyktig, arbeidssom, flittig, flink (en gangLe arbeidsmajnn)
gLuntstrik gutt
gnafs maul (gnafsa be’r)
gnajlter 1 å tygge på noe 2 få noe i seg, få noe å spise
gnejll lage skarp og høg lyd, ule, kvine
gnaur mase, klage
godrækte det å få mer og mer fart (ned en bakke)
goffeL ete, hive innpå (goffeL i de!)
greinle kusst ordentlig skummelt
gremLåt spraglet, rotet i mønster
grønni vasse i dyp snø
H
hajnn anami ed
heirsn halsen
heL orke, klare på grunn av kaldt vær/vann
håslæst sokk
håg – håjin haug – haugen
I
i aftes (fra dansk) i går kveld
ifarn innføring stævlan e så trång i ifarn
ikkji rættele ikke i det hele tatt
ingkvan noen
ingkvart noe
ijnnijånå gjennom
ijnnpujnn under
ist orke, gidde
J
jamen sajnntn ja, så sannelig
jarsp jabbe, prat uten mål og mening (vi sett nå bære her å jarspa)
jejnntfæssja jentunge, jente
jemeinsle [gemenslig el. gemeinslig = liketil, likefram, gemyttlig (gemen = (tysk: gemen(e), gemein, besl. med allmenn, menig) 1
felles, allmenn, alminnelig, folkelig, omgjengelig (til det gemene beste / den gemene hop) 2 sjofel, tarvelig, simpel (en gemen løgn/adv: oppføre seg gement] velvillig, positivt innstilt
jengeL svaie, balansere hajn sto bære å jengLa
jengLåt ustødig, slarkete
jennedi smart, lur
jeppin oppspilt, glad
je’på (fra ‘gjør på’) holder på (ke du jepå me?)
jesvijnt (fra tysk: gesvint) snar, rask, ledig, snedig, lettvint, snåp, lett på foten (ein jesvijnt kar)
jijll oppmuntret, glad (ongan vart så jijll)
jijller å stable noe uforsvarlig og uforsiktig
jommer klaging, syting (egentlig uten saklig grunn) ke du jomra ætte?
jøLa binde godt fast, tjore
jøs (fra ljos) lys
K
kailter amatørmessig (og ikke pen utøvelse av et) håndverk
kailtersnekkar snekker som kailtra
kal-kauk rope stygt
kalvbot knehase
karavoLin (av kar og voren) stolt, fin på det, overlegen
ke hva
ke da skjær me se hvordan det skal gå (da e ‘kji godt å veta ke da skjær me se)
ke i va’arn? hva i all verden?
ke ho li? hva er klokka?
keleisan hvordan, hvorledes
ke (da) ska ty, tan? hva skal dette bety?
ke så manker? hva er i veien?
kjetau kilen
kjon klemme, kline
kjuk dytt, trykk, press
kjyjnnøu kjælen, kosesyk
kjæm me så før har på følelsen
kLeima noe sleipt og seigt
kLomsåt kjeitete, klosset, klønet
kLæm på fortsett (klæm på å drekk!)
kLæng henge seg på noen med kroppen
kLænsle 1 helseveik, sykelig 2 syk 3 dårlig, udugelig
kLæsj 1 seig, klissen masse (før nåkkå kLæsj!) 2 kline, smøre, stryke (kLæsj på nåkkå maLing på vejjin)
kLæsjåt klisset
knætta (mul. av ‘knøten’ el. ‘knøtt’ og ‘nett) liten kvinne
knævveL presse sammen, deformere (ho knævvLa papiret)
kokk (i barnespråk:) avføring (sett på do å kokka)
komLåt vanskele, rotåt, nølende, besværlig
kommeL rote, nøle (ke du komLa me?)
krongLåt vanskelig tilgjengelig
kuråt litt dårlig
kust (fra sv. kuslig = uhyggelig, nifs) skummelt
kvæks veps
kyrst! hysj!
køuk rope, huje (ke du køuka ætte?)
Kåldåvi – dårlige greier/elendig (Innsendt: Ivar Elstad)
kåm te bli født (ho e kåmmi te i lesstuå)
kåmman farbart (da e’kji kåmman her!)
L
lasp vasse, gå
laup finnes igjen i ordliste under «løp «. Uttrykket ble også brukt om en laushund, da som «lauparhund».
leile (fra løyenlig = løg(e)lig = pussig, rar, snodig) morsomt, lattervekkende
lekt se typisk (da va lekt se!)
lekvel likevel
let farge
låppin frossen, følelsesløs av kulde (e vart låppin på fengran)
M
manker mangler
me kvart av og til
moL hive innpå (moLa i se’)
mokkeL småprate, diskutere litt om løst og fast
molestering 1 ødelegging 2 bråk, høylydt aktivitet
morsk 1 småsint, ilter, bister, streng, barsk 2 dyktig, energisk (ho e morsk så får da te!)
måsk støv, rask
my mygg
mængLa blande (hajnn mængLa se me dem)
møLi bryte i stykker, knase sund, smuldre, mose (møLi sujnn kakå)
møsam (av møysommelig) besværlig, strevsom, krevende, vanskelig, plagsom
N
nava neve
næppert knapt, dårlig plass, så vidt det går (koppen sto næppert på boLkajnten)
nævveL fingre, ta på
O
obeinin uvillig, vrang, vanskelig
obeleile ubeleilig, som passer dårlig
ofrøsji noe skremmende, uhyggelig, stygt, ufyselig styggedom, skrømt, vonde vetter, udyr, rovdyr brutalt el. fælt menneske
oførfæ’rt uvøren, uredd, dristig
oførstejllt uforlikt, uenig, sur, sint, småarg på hverandre
okkurL ankelledd
olajnn ulendt terreng
omakrejdd redd for å ta i et tak
omenajnn om hverandre
omfarast gå om hverandre, gå forbi hverandre uten å møtes
omkåmmin sjokkert, skuffet, forvirret, opprådd, hjelpesløs, rådlaus
omotin ulysten, uvillig, mismodig, motlaus, nedtrykt
omotle motløst, tungt, trist
onajnnele uelegant, usmart, særlig i klesveien
opi’da oppskaket, bedrøvet, rådlaus, engasjert, ivrig
ovejnnsle 1 ekkel(t), trasig 2 trist, sørgelig
P
pellera piller
perskåt (pirkete) nøye, smålig, pedantisk
petta på forte seg, ta i
pirskåjoL ed
pister 1 pipe, ule, gråte 2 barnegråt
pisterstekka jente som klager og syter
pLegga plugge (nåkkå å pLegga ne mat’n me)
pLeggbeta (av plugg og bit) tilleggsmatbit
preinest være uenig og småkrangle
prekkeLarbei’ smått og vanskelig arbeid (som f.eks urmakerarbeid)
prekLåt vanskelig arbeid med småtteri
pujnn under
paut boks
påddes’ potet
påssi pose
påtta (unyttig) småarbeid (e fer no her å påtta)
R
raga disse, huske
rajll flakke, fare rundt uten mål og mening
ramask remedier, greier
rava 1 kjøre rundt uten mål og mening 2 slurve med et arbeid
rengs drei (om vind: hajn rengsa)
reppeL ripeflate på fyrstikkeske
rotbLøyta skikkelig regnvær
S
sevaLe me takke meg til
sir ser
sir da lekt 1 orker 2 tør (sir du da lekt?)
sjakk dårlig, syk
sjepa legge, stable til rette
sjettdya gjørme
sjettela linerle
skakasjejllt uregelmessig
skraveL 1 prate (mye) 2 mye prat
skrompin kry, stolt
skromplæst overlegen fyr
skrompsjit tøff, sterk, overlegen kar (hajnn røykji dejnn der skrompskjitn)
slamp stor gutt
skræpp skryte
slarin 1 slapp (og trøtt) 2 dårlig, syk
sletter kaste sløvt
sloms 1 sleive, tilfeldig komme borti 2 sleivete og slampete opptreden
sloms-oksi en kar som alltid ramler borti ting, snubler og slomser
slomsåt sleivet, sløv, slapp
slug 1 klok, lur 2 neds: dum, ubetenksom
smekk a dro seg bort, forsvant
smit (fra svensk: smita = stikke, lure seg unna) skynde seg en liten tur
smørbrækkæ asjett med smør på bordet
småLa fare nedover lia så det braker i busker (elgen småLa)
snafs 1 godsaker, drops, sjokolade 2 spise godterier
soLk søle, grise, skitne (soLka på se)
soLkåt skitten, flekkete
spaknast løye (om vind)
stejll klare, greie (e stejll da ‘kji)
strik gutt
strøyp kvele
stujll (verb) småarbeide
stævel støvel
svang sulten
svorta i seg spiste alt sammen
saupskoilt tulling med lite omløp i hodet, tåpelig fyr, idiot, tosk
søvveL 1 noe å ha på brødskiva 2 smuler, matrester 3 smuldre, grise
T
tijøu våken (ejnn e vart då’kji tijøu i dag)
trajnnt munn
trakte’r spandere
trasi trist (fra svensk: trasig = defekt?)
treppeL tujllåt helt tullete
trutin opphovnet
trøy underholde (trøy ongan me’ nåkkå)
tråjllbaLi idiot, tulling
tråjllåt ondskapsfull
tvartføri umulig, vrien, vrang, umedgjørlig, motvillig, sta
tyn plage voldsomt (hajnn tyn ho)
tøLa alle slags esker, pakker, gjenstander, kofferter
tøtta jente, frøken
tåskfaLi dum handling
tåsklæst tosk
U
ujnnboks-joel en gutt eller mann som går blant folk bare i underbuksa
V
vankujnndi komplisert, vanskelig
veivoL 1 vifte, slenge (veivoLa me arman) 2 svinge ukontrollert (bil’n for å veivoLa ætte vei’n)
vævveL tull
ve’l førnø’gd litt sjokkert, helt overgitt, rådløs
ve’l beskutta helt gal (e du ve’l beskutta?)
vijnn orke, gidde, være god til
vrangrsel forvri (vrangsla ankel’n)
Æ
ækrajnn litt, noe
Å
Åjnner – Åjnnra (nyn. onder – ondrar) ski
Åvervadin opphisset, ivrig
ÅvaboL nedbør
